21 Sjå, han hev lagt dette landet ope for deg! Far upp og tak det, som Herren, din fedregud, hev sagt deg! Du skal ikkje ræddast og ikkje fæla!»
18 Herren skal fria meg frå all vond gjerning og frelsa meg inn i sitt himmelske rike. Honom vere æra i all æva! Amen.
3 Men Herren er trufast, han skal styrkja dykk og vara dykk frå det vonde.
28 Kom til meg, alle de som slit og hev tungt å bera! hjå meg skal de få kvila dykk ut.
33 Dette hev eg tala til dykk, so de skal hava fred i meg. I verdi hev de trengsel; men ver hugheile! eg hev vunne yver verdi.»
21 Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!
46 Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
5 Lat dykkar ferd vera utan pengehug, og ver nøgde med det de hev! for han hev sagt: «Eg skal so visst ikkje sleppa deg og ikkje slå handi av deg,»
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
3 Åt den som er hugfast, varar du stendig fred; for på deg lit han.
9 Gled deg storleg, du dotter Sion! Ropa av frygd, du dotter Jerusalem! Sjå, kongen din kjem til deg; rettferdig og frelst er han. Smålåten kjem han ridande på eit asen, på ein ung asenfole.
26 Vert de vreide, so synda ikkje! Lat ikkje soli ganga ned yver dykkar harm!
27 Og gjev ikkje djevelen rom!
3 Ja, tenk på honom som tolde slik motsegn av syndarar imot seg, so de ikkje skal trøytna og verta modlause i hugen!
10 Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,
11 so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
1 Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?
13 Dykk hev ingi freisting råka som menneskje ikkje kann bera; men Gud er trufast, som ikkje skal lata dykk verta freista utyver det de toler, men skal gjera både freistingi og utgangen slik at de kann halda det ut.
22 at de etter dykkar fyrre livsferd skal leggja av det gamle menneskje, som vert tynt ved dei dårande lyster,
23 men verta uppnya ved Anden i dykkar hug
24 og klæda dykk i det nye menneskje, som er skapt etter Gud med den rettferd og heilagdom som sanningi verkar.
4 Born, de er av Gud og hev sigra yver deim; for han som er i dykk, er større enn han som er i verdi.
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
1 So lat no og oss, då me hev so stor ei sky av vitne ikring oss, leggja av alt som tyngjer, og syndi som heng so fast ved oss, og med tolmod renna i den kappstrid som er oss fyresett,
18 For av di han sjølv hev lide og vore freista, so kann han koma deim til hjelp som vert freista.
35 Kven skal skilja oss frå Kristi kjærleik? Trengsla eller hugverk eller forfylgjing eller hunger eller klædeløysa eller fåre eller sverd?
37 Men i alt dette vinn me meir enn siger ved honom som elska oss.
9 Men dei som vil verta rike, fell i freisting og snara og mange dårlege og skadelege lyster, som søkkjer menneski ned i undergang og fortaping.
19 Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
21 Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!
40 Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
10 Elles, vert sterke i Herren og i hans veldes kraft!
11 Klæd dykk i Guds fulle herbunad, so de kann standa dykk imot djevelens svikråder!
12 For me hev ikkje strid mot blod og kjøt, men mot herrevelde, mot magter, mot heimsens herrar, som råder i myrkret i denne tid, mot vondskaps åndeher i himmelrømdi.
13 Tak difor Guds fulle herbunad på, so de kann standa imot på den vonde dag og verta standande når de hev vunne yver alt.
14 So statt då umgyrde um dykkar lend med sanning og klædde i rettferds-brynja,
15 og umbundne på føterne med den tilbunad som evangeliet um freden gjev.
16 Og tak attåt alt dette tru-skjolden, so de dermed kann sløkkja alle gloande piler frå den vonde!
17 og tak frelse-hjelmen, og Andens sverd, som er Guds ord,
25 Å Herre, frels då! Å Herre, lat det då lukkast!
26 Velsigna vere den som kjem i Herrens namn! Me velsignar dykk frå Herrens hus.
12 Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
13 Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud;» for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
14 Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
15 sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
28 Og me veit at alle ting tener deim til gode som elskar Gud, dei som er kalla etter hans rådgjerd.
14 Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
4 For alt som er født av Gud, det sigrar yver verdi; og dette er den siger som hev sigra yver verdi: vår tru.
3 For dette er kjærleiken til Gud, at me held hans bod; og hans bod er ikkje tunge.
4 For alt som er født av Gud, det sigrar yver verdi; og dette er den siger som hev sigra yver verdi: vår tru.
5 Kven er det som sigrar yver verdi, utan den som trur at Jesus er Guds son?
5 Den som sigrar, han skal verta klædd soleis i kvite klæde, og eg skal ikkje strjuka hans namn ut or livsens bok, og eg vil kjennast ved hans namn for min Fader og for hans englar.
15 Veit de ikkje, at dykkar likamar er Kristi lemer? Skal eg då taka Kristi lemer og gjera deim til lemer åt ei skjøkja? Langt ifrå!
16 Eller veit de ikkje, at den som held seg til skjøkja, er ein likam med henne? For det er sagt: «Dei tvo skal vera eitt kjøt.»
17 Men den som held seg til Herren, er ein ande med honom.
18 Fly hor! All synd som eit menneskje kann gjera, er utanfor likamen; men den som gjer hor, syndar imot sin eigen likam.
19 Eller veit de ikkje, at likamen dykkar er eit tempel for den Heilage Ande som bur i dykk, han som de hev frå Gud, og at de ikkje er dykkar eigne?
20 For de er dyrt kjøpte. Æra då Gud i dykkar likam!
38 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
4 For Herren, dykkar Gud, gjeng med dykk, og vil strida for dykk mot fienden og hjelpa dykk.»
7 Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!
8 Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!
6 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
7 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
8 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
3 Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» Sela.
12 Strid den gode striden i trui! grip det ævelege liv, som du vart kalla til og bar fram den gode vedkjenningi for mange vitne!
8 Den som gjer synd, er av djevelen; for djevelen syndar frå upphavet. Til det er Guds son openberra, at han skal gjera ende på djevelens verk.
10 Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!
16 Men eg segjer: Ferdast i Anden, so skal de ikkje fullføra kjøtsens lyst!
17 For kjøtet er huga tvert imot Anden, men Anden imot kjøtet; for desse stend imot kvarandre, so de ikkje skal gjera det som de vil.
5 Kven er det som sigrar yver verdi, utan den som trur at Jesus er Guds son?
21 Den som sigrar, honom vil eg gjeva å sitja med meg på min kongsstol, liksom og eg hev sigra og sett meg med min Fader på hans kongsstol.
8 Ver ædrue, vak! Dykkar motstandar djevelen gjeng ikring som ei burande løva og søkjer kven han kann gløypa;
12 Eg skriv til dykk, born, for synderne er dykk forlatne for hans namn skuld.
13 Eg skriv til dykk, feder, for de kjenner honom som er frå upphavet. Eg skriv til dykk, ungdomar, for de hev sigra yver den vonde.
14 Eg hev skrive til dykk, born, for de kjenner Faderen. Eg hev skrive til dykk, feder, for de kjenner honom som er frå upphavet. Eg hev skrive til dykk, ungdomar, for de er sterke, og Guds ord vert verande i dykk, og de hev sigra yver den vonde.
15 Elska ikkje verdi, og ikkje dei ting som er i verdi! Um nokon elskar verdi, so er ikkje kjærleiken til Faderen i honom.
33 Dette hev eg tala til dykk, so de skal hava fred i meg. I verdi hev de trengsel; men ver hugheile! eg hev vunne yver verdi.»
8 Ver ædrue, vak! Dykkar motstandar djevelen gjeng ikring som ei burande løva og søkjer kven han kann gløypa;
9 statt honom imot, trauste i trui, sidan de veit at dei same lidingar er lagde på brørne dykkar i verdi!
10 Men all nådes Gud, som kalla dykk til sin ævelege herlegdom i Kristus Jesus etter ei stuttvarug liding, han skal gjera dykk full-dugande, stadfesta, styrkja, grunnfesta dykk.
21 Den som sigrar, honom vil eg gjeva å sitja med meg på min kongsstol, liksom og eg hev sigra og sett meg med min Fader på hans kongsstol.
4 Born, de er av Gud og hev sigra yver deim; for han som er i dykk, er større enn han som er i verdi.
11 Og dei hev vunne yver honom i kraft av blodet av Lambet og det ordet dei vitna; og dei hadde ikkje livet sitt kjært, alt til dauden.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!