1 Ja nyt, Job, kuuntele minun sanojani, kuuntele tarkoin, mitä minä puhun.

2 Nyt minä avaan suuni, kieleni liikkuu ja muovaa sanoja.

3 Minun sanani tulevat rehellisestä sydämestä, minun huuleni puhuvat kirkasta tietoa.

4 Jumalan henki on minut tehnyt, Kaikkivaltiaan henkäys antaa minulle elämän.

5 Vastaa minulle, jos voit, esitä perustelusi, asetu sanojesi taakse.

6 Minä olen Jumalalle saman arvoinen kuin sinä, samasta savesta meidät on tehty.

7 Miksi siis pelkäisit minua? Minun käteni ei sinua maahan paina.

8 Minä kuulin sinun puheesi, omin korvin kuulin, kuinka sanoit:

10 Hän tässä sepittää syytöksiä minua vastaan ja kohtelee minua vihollisenaan.

12 Minun on pakko sanoa: sinä olet väärässä. Onhan Jumala suurempi kuin ihminen.

13 Miksi sinä yhä käräjöit hänen kanssaan? Miksi väität, että hän ei vastaa ihmisen sanoihin?

14 Kyllä Jumala puhuu, puhuu toisenkin kerran, mutta ihmiset eivät sitä huomaa.

15 Unessa, öisessä näyssä hän puhuu. Kun ihminen vaipuu uneen, kun hän nukkuu vuoteellaan,

16 silloin Jumala avaa hänen korvansa ja varoittaa ja uhkaa

17 saadakseen hänet luopumaan pahoista teoista ja karsiakseen hänestä ylpeyden,

18 sillä Jumala tahtoo pelastaa hänet joutumasta hautaan tai juoksemasta keihäiden saaliiksi.

19 Tautivuoteen tuskat puhuttelevat nekin ihmistä, kun kipu repii hänen luitaan hellittämättä.

20 Leipää hän ei huoli, hän inhoaa sitä, edes mieliruoka ei hänelle kelpaa.

21 Hänen ruumiinsa kuihtuu olemattomiin, kaikki hänen luunsa erottuvat nahkan alta.

22 Hänen tiensä käy hautaa kohden, tuonelan mahdit odottavat häntä.

23 Ehkä hänen vierellään on silloin enkeli, puolestapuhuja, yksi tuhansista, niistä, jotka ilmoittavat ihmisille, mikä on oikein.

25 Silloin hänen ruumiinsa elpyy, hänestä tulee yhtä uljas kuin hän oli nuoruutensa päivinä.

26 Hän rukoilee, ja Jumala on hänelle suosiollinen, hän saa riemuiten katsella Jumalan kasvoja. Jumala on hänet pelastanut.

29 Näin Jumala tekee ihmiselle. Kerran toisensa jälkeen

30 Jumala pelastaa hänet kuoleman kidasta. Hän saa yhä katsella elämän valoa.

31 Tarkkaa sanojani, Job, kuuntele minua, ole sinä nyt hiljaa ja anna minun puhua.

32 Jos sinulla kuitenkin on jotakin sanottavaa, sano toki -- mielelläni minä soisin sinun olevan oikeassa!

33 Mutta jos sinulla ei ole sanottavaa, kuuntele sinä minua ja ole hiljaa, kun minä opetan sinulle, mitä viisaus on.

1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.