1 Daavidin runo. Jumala, pidä minusta huoli, sinuun minä turvaan.

3 Pyhille, jotka maan päällä ovat, hän osoittaa ihmeellistä rakkauttaan.

4 Mutta tuska ja vaiva tulee niiden osaksi, jotka seuraavat vieraita jumalia. Minä en ota osaa juhlamenoihin, joissa vuodatetaan juomauhrina verta, en edes mainitse heidän jumaliaan!

5 Herra, sinä olet minun perintöosani, sinulta saan ruokani ja juomani, sinun kädessäsi on minun arpani.

6 Ihana maa on tullut osakseni, kaunis perintö on minulle annettu.

7 Minä kiitän Herraa, hän neuvoo minua, yölläkin kuulen sisimmässäni hänen äänensä.

8 Minä pysyn aina lähellä Herraa. Kun hän on oikealla puolellani, minä en horju.

9 Minun sydämeni iloitsee, mieleni riemuitsee, minun ruumiini ei pelkoa tunne.

10 Sinä et hylkää minun sieluani tuonelaan, et anna palvelijasi joutua kuoleman valtaan.

11 Sinä osoitat minulle elämän tien, sinun lähelläsi on ehtymätön ilo, sinun oikealla puolellasi ikuinen onni.

1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

4 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}

5 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

6 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

7 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}

10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.