1 Laulunjohtajalle. Korahilaisten virsi. (H44:2)Jumala, me olemme omin korvin kuulleet, isämme ovat meille kertoneet, minkä teon sinä teit heidän päivinään, muinaisina aikoina.

2 (H44:3)Omalla kädelläsi sinä kukistit vieraat kansat ja istutit isämme tähän maahan, sinä murskasit kansat ja päästit isämme vapauteen.

3 (H44:4)He eivät vallanneet maata omalla miekallaan, ei heidän oma voimansa vienyt heitä voittoon, vaan sinun oikea kätesi, sinun voimasi ja kirkkautesi, sillä sinä rakastit heitä.

4 (H44:5)Sinä olet kuninkaani ja Jumalani, sinun vallassasi on Jaakobin pelastus.

5 (H44:6)Sinun avullasi me lyömme viholliset, sinun nimesi voimalla me poljemme vastustajat maahan.

6 (H44:7)Minä en luota jouseeni, eikä miekka meitä pelasta,

7 (H44:8)mutta sinä pelastat meidät ja saatat vihamiehemme häpeään.

8 (H44:9)Jumala on meidän ylpeytemme, iäti me kiitämme hänen nimeään. (sela)

9 (H44:10)Kuitenkin sinä olet hylännyt meidät ja tuottanut meille tappion ja häpeän. Sinä et lähtenyt liikkeelle meidän sotajoukkomme mukana.

10 (H44:11)Sinä pakotit meidät perääntymään vihollisen edestä, vihamiehet ryöstivät meiltä kaiken.

11 (H44:12)Sinä jätit meidät alttiiksi kuin teuraslampaat, sinä hajotit meidät kansojen sekaan.

12 (H44:13)Sinä myit kansasi pilkkahinnalla, et saanut voittoa kaupastasi.

13 (H44:14)Sinä jätit meidät naapureitten häväistäviksi, ympärillä asuvien pilkan ja ivan kohteeksi.

14 (H44:15)Meistä on tullut kansojen pilkkalaulu, kaikki pudistavat päätään ja ilkkuvat meitä.

15 (H44:16)Minä kärsin häväistystä joka päivä, häpeän puna peittää kasvoni,

16 (H44:17)kun joudun kuulemaan, miten viholliset kostonhimossaan herjaavat ja pilkkaavat meitä.

17 (H44:18)Kaikki tämä on meitä kohdannut, vaikka emme ole unohtaneet sinua emmekä rikkoneet liittoasi.

18 (H44:19)Sydämemme ei ole luopunut sinusta, jalkamme ei ole poikennut sinun polultasi.

19 (H44:20)Silti sinä olet murskannut meidät, niin kuin murskasit syvyyden hirviön. Sinä peitit meidät pimeydellä.

20 (H44:21)Jos olisimme unohtaneet sinut, Jumalamme, ja kohottaneet kätemme vieraan jumalan puoleen,

21 (H44:22)sinä, Jumala, kyllä tietäisit sen, sillä sinä tunnet sydämen salaisuudet.

22 (H44:23)Sinun tähtesi meitä surmataan kaiken aikaa, meitä kohdellaan teuraslampaina.

23 (H44:24)Herää, Herra! Miksi nukut? Nouse, älä iäksi hylkää!

24 (H44:25)Miksi olet kääntänyt pois katseesi, unohtanut hätämme ja ahdinkomme?

25 (H44:26)Voimani raukeaa, otsani painuu maan tomuun.

26 (H44:27)Nouse auttamaan meitä, lunasta meidät armosi tähden!

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!