1 Laulunjohtajalle. Korahilaisten laulu. Korkea ääniala. (H46:2)Jumala on turvamme ja linnamme, auttajamme hädän hetkellä.

2 (H46:3)Sen tähden emme pelkää, vaikka maa järkkyy, vaikka vuoret vaipuvat merten syvyyksiin.

3 (H46:4)Meret pauhaavat ja kuohuvat, vuoret vapisevat Jumalan suuruuden edessä. (sela)

4 (H46:5)Virta ja kaikki sen haarat ilahduttavat Jumalan kaupunkia, Korkeimman pyhiä asuinsijoja.

5 (H46:6)Jumala on kaupunkinsa keskellä, kaupunki ei järky. Hän auttaa sitä, kun aamu valkenee.

6 (H46:7)Kansojen meri kuohuu, valtakunnat horjuvat, maa järkkyy hänen äänestään.

7 (H46:8)Herra Sebaot on kanssamme, Jaakobin Jumala on turvamme. (sela)

8 (H46:9)Tulkaa ja katsokaa Herran tekoja, hänen voimansa herättää pelkoa kaikkialla.

9 (H46:10)Koko maailmasta hän hävittää sodat, hän särkee jousen ja taittaa keihään, hän tuhoaa kilvet tulessa.

11 (H46:12)Herra Sebaot on kanssamme, Jaakobin Jumala on turvamme. (sela)

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}

2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.