1 Laulunjohtajalle. Säestetään kahdeksankielisillä soittimilla. Daavidin psalmi. (H6:2)Herra, älä rankaise minua vihassasi, älä kiivaudessasi minua kurita!

2 (H6:3)Ole minulle armollinen, Herra, minä olen nääntynyt. Paranna minut, Herra, tuska polttaa minun luissani

3 (H6:4)ja mieltäni jäytää pelko. Herra, kuinka kauan vielä?

4 (H6:5)Herra, käänny jo puoleeni ja pelasta minut, auta minua, osoita uskollisuutesi!

5 (H6:6)Kuoltuaan ei kukaan sinua ylistä, ei kukaan kiitä sinua tuonelassa.

6 (H6:7)Olen valittanut itseni uuvuksiin, yöt kaiket on vuoteeni itkusta märkä, leposijani kastunut kyynelistä.

7 (H6:8)Silmäni ovat surusta hämärtyneet, näköni on himmentynyt ahdinkoni tähden.

8 (H6:9)Väistykää luotani, te väärintekijät! Herra on kuullut itkuni äänen.

9 (H6:10)Hän on kuullut hartaan pyyntöni ja vastaa rukoukseeni.

10 (H6:11)Häpeään joutuvat minun viholliseni! Pelko valtaa heidät, he syöksyvät suin päin pakoon.

1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}

2 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!

3 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,

4 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?

5 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!

6 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?

7 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.

8 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.

9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,

10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.

11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.