1 Laulunjohtajalle. Daavidin psalmi, laulu. (H65:2)Sinua, Jumala, me ylistämme Siionissa! Me täytämme lupaukset, jotka annoimme sinulle,
2 (H65:3)sillä sinä kuulet rukouksen. Sinun luoksesi kaikki ihmiset tulevat.
3 (H65:4)Syntimme ovat meille liian raskaat, mutta sinä annat ne anteeksi.
4 (H65:5)Autuas se, jonka sinä valitset! Hän saa tulla luoksesi ja asua pyhäkössäsi. Ravitse meidät huoneesi antimilla, temppelisi pyhyydellä!
5 (H65:6)Mahtavilla teoilla sinä, Jumalamme, vastaat meille, sinä siunaat ja autat meitä. Sinuun luottavat kaikki maan ääret ja kaukaiset meren rannat.
6 (H65:7)Sinä pystytit vuoret voimallasi, sinun on valta ja väkevyys.
7 (H65:8)Sinä tyynnytit merten pauhun, aaltojen kuohun ja kansojen kohinan.
8 (H65:9)Maan äärissä ihmiset pelästyvät nähdessään sinun tunnustekosi. Sinä saat idän ja lännen maat kohottamaan riemuhuudon!
9 (H65:10)Sinä pidät huolta maasta ja annat sille sadetta, sinä teet sen hedelmälliseksi. Jumala, sinun virtasi on vettä täynnä. Sinä kasvatat sadon ihmisille, pidät maasta huolen.
10 (H65:11)Sinä kastelet vaot, tasoitat kynnetyn pellon, pehmität sen sateilla ja siunaat maan kasvun.
11 (H65:12)Sinä seppelöit vuoden hyvyydelläsi. Missä vaunusi kulkevat, siellä maa tiukkuu runsautta.
12 (H65:13)Autio aro viheriöi, kukkulat verhoutuvat juhlapukuun.
13 (H65:14)Niityt ovat lammaslaumojen peitossa, laaksot lainehtivat viljaa. Koko maa riemuitsee ja laulaa.
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.
2 Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
3 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
4 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
5 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
6 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
7 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
8 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
9 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
10 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
11 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
12 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
14 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.