1 Mooseksen, Jumalan miehen, rukous. Herra, sinä olet meidän turvamme polvesta polveen.

2 Jo ennen kuin vuoret syntyivät, ennen kuin maa ja maanpiiri saivat alkunsa, sinä olit. Jumala, ajasta aikaan sinä olet.

4 Tuhat vuotta on sinulle kuin yksi päivä, kuin eilinen päivä, mailleen mennyt, kuin öinen vartiohetki.

5 Me katoamme kuin uni aamun tullen, kuin ruoho, joka hetken kukoistaa,

6 joka vielä aamulla viheriöi mutta illaksi kuivuu ja kuihtuu pois.

7 Sinun vihasi musertaa meidät, kiivautesi saa meidät järkkymään.

8 Sinä otat syntimme silmiesi eteen, salaisetkin synnit sinä paljastat katseellasi.

9 Vihasi alla meidän päivämme vaipuvat, vuotemme haihtuvat kuin henkäys.

10 Seitsemänkymmentä on vuosiemme määrä, tai kahdeksankymmentä, jos voimamme kestää. Ja kaikki niiden meno on vain turhuutta ja vaivaa, ne kiitävät ohitse, ja me lennämme pois.

11 Kuka tuntee vihasi koko ankaruuden? Kuka kylliksi pelkää sinun kiivauttasi?

12 Opeta meille, miten lyhyt on aikamme, että saisimme viisaan sydämen.

13 Herra, käänny jo puoleemme. Kuinka kauan vielä viivyt? Armahda meitä, palvelijoitasi!

14 Ravitse meitä armollasi joka aamu, niin voimme iloita elämämme päivistä.

15 Niin kuin annoit murheen, anna meille ilo yhtä monena vuotena kuin vaivamme kesti.

16 Anna palvelijoittesi nähdä suuret tekosi, anna lastemme nähdä kunniasi loisto.

17 Herra, meidän Jumalamme, ole lempeä meille, anna töillemme menestys, siunaa kättemme työt.

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!