1 Y PROCEDIENDO Eliú en su razonamiento, dijo:

2 ¿Piensas ser conforme á derecho Esto que dijiste: Más justo soy yo que Dios?

3 Porque dijiste: ¿Qué ventaja sacarás tú de ello? ¿O qué provecho tendré de mi pecado?

4 Yo te responderé razones, Y á tus compañeros contigo.

5 Mira á los cielos, y ve, Y considera que las nubes son más altas que tú.

6 Si pecares, ¿qué habrás hecho contra él? Y si tus rebeliones se multiplicaren, ¿qué le harás tú?

7 Si fueres justo, ¿qué le darás á el? ¿O qué recibirá de tu mano?

8 Al hombre como tú dañará tu impiedad, Y al hijo del hombre aprovechará tu justicia.

9 A causa de la multitud de las violencias clamarán, Y se lamentarán por el poderío de los grandes.

10 Y ninguno dice: ¿Dónde está Dios mi Hacedor, Que da canciones en la noche,

11 Que nos enseña más que á las bestias de la tierra, Y nos hace sabios más que las aves del cielo?

12 Allí clamarán, y él no oirá, Por la soberbia de los malos.

13 Ciertamente Dios no oirá la vanidad, Ni la mirará el Omnipotente.

14 Aunque más digas, No lo mirará; Haz juicio delante de él, y en él espera.

15 Mas ahora, porque en su ira no visita, Ni conoce con rigor,

16 Por eso Job abrió su boca vanamente, Y multiplica palabras sin sabiduría.

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

3 at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

4 Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

5 Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

6 Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

7 Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

8 Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

9 Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

10 Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

11 han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

12 Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

13 Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

14 Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

15 Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

16 Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.