1 Al Músico principal: Salmo de David. OH Dios de mi alabanza, no calles;

2 Porque boca de impío y boca de engañador se han abierto sobre mí: Han hablado de mí con lengua mentirosa,

3 Y con palabras de odio me rodearon; Y pelearon contra mí sin causa.

4 En pago de mi amor me han sido adversarios: Mas yo oraba.

5 Y pusieron contra mí mal por bien, Y odio por amor.

6 Pon sobre él al impío: Y Satán esté á su diestra.

7 Cuando fuere juzgado, salga impío; Y su oración sea para pecado.

8 Sean sus días pocos: Tome otro su oficio.

9 Sean sus hijos huérfanos, Y su mujer viuda.

10 Y anden sus hijos vagabundos, y mendiguen; Y procuren su pan lejos de sus desolados hogares.

11 Enrede el acreedor todo lo que tiene, Y extraños saqueen su trabajo.

12 No tenga quien le haga misericordia; Ni haya quien tenga compasión de sus huérfanos.

13 Su posteridad sea talada; En segunda generación sea raído su nombre.

14 Venga en memoria cerca de Jehová la maldad de sus padres, Y el pecado de su madre no sea borrado.

15 Estén siempre delante de Jehová, Y él corte de la tierra su memoria.

16 Por cuanto no se acordo de hacer misericordia, Y persiguió al hombre afligido y menesteroso Y quebrantado de corazón, para matar lo.

17 Y amó la maldición, y vínole; Y no quiso la bendición, y ella se alejó de él.

18 Y vistióse de maldición como de su vestido, Y entró como agua en sus entrañas, Y como aceite en sus huesos.

19 Séale como vestido con que se cubra, Y en lugar de cinto con que se ciña siempre.

20 Este sea el pago de parte de Jehová de los que me calumnian, Y de los que hablan mal contra mi alma.

21 Y tú, Jehová Señor, haz conmigo por amor de tu nombre: Líbrame, porque tu misericordia es buena.

22 Porque yo estoy afligido y necesitado; Y mi corazón está herido dentro de mí.

23 Voime como la sombra cuando declina; Soy sacudido como langosta.

24 Mis rodillas están debilitadas á causa del ayuno, Y mi carne desfallecida por falta de gordura.

25 Yo he sido para ellos objeto de oprobio; Mirábanme, y meneaban su cabeza.

26 Ayúdame, Jehová Dios mío: Sálvame conforme á tu misericordia.

27 Y entiendan que ésta es tu mano; Que tú, Jehová, has hecho esto.

28 Maldigan ellos, y bendice tú: Levántense, mas sean avergonzados, y regocíjese tu siervo.

29 Sean vestidos de ignominia los que me calumnian; Y sean cubiertos de su confusión como con manto.

30 Yo alabaré á Jehová en gran manera con mi boca, Y le loaré en medio de muchos.

31 Porque él se pondrá á la diestra del pobre, Para librar su alma de los que le juzgan.

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!

2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.

3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.

4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.

5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.

6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!

7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!

8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!

9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,

10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!

11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!

12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!

13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!

14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!

15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,

16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.

17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;

18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.

19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!

20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!

21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!

22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.

23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.

24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.

25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,

27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!

28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.

29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.

30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;

31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.