1 Al Músico principal: sobre La paloma silenciosa en paraje muy distante. Michtam de David, cuando los Filisteos le prendieron en Gath. TEN misericordia de mí, oh Dios, porque me devoraría el hombre: Me oprime combatiéndome cada día.

2 Apúranme mis enemigos cada día; Porque muchos son los que pelean contra mí, oh Altísimo.

3 En el día que temo, Yo en ti confío.

4 En Dios alabaré su palabra: En Dios he confiado, no temeré Lo que la carne me hiciere.

5 Todos los días me contristan mis negocios; Contra mí son todos sus pensamientos para mal.

6 Reúnense, escóndense, Miran ellos atentamente mis pasos, Esperando mi vida.

7 ¿Escaparán ellos por la iniquidad? Oh Dios, derriba en tu furor los pueblos.

8 Mis huídas has tú contado: Pon mis lágrimas en tu redoma: ¿No están ellas en tu libro?

9 Serán luego vueltos atrás mis enemigos el día que yo clamare: En esto conozco que Dios es por mí.

10 En Dios alabaré su palabra; En Jehová alabaré su palabra.

11 En Dios he confiado: no temeré Lo que me hará el hombre.

12 Sobre mí, oh Dios, están tus votos: Te tributaré alabanzas.

13 Porque has librado mi vida de la muerte, Y mis pies de caída, Para que ande delante de Dios En la luz de los que viven.

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}

2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.