1 Salmo de David, estando en el desierto de Judá. DIOS, Dios mío eres tú: levantaréme á ti de mañana: Mi alma tiene sed de ti, mi carne te desea, En tierra de sequedad y transida sin aguas;

2 Para ver tu fortaleza y tu gloria, Así como te he mirado en el santuario.

3 Porque mejor es tu misericordia que la vida: Mis labios te alabarán.

4 Así te bendeciré en mi vida: En tu nombre alzaré mis manos.

5 Como de meollo y de grosura será saciada mi alma; Y con labios de júbilo te alabará mi boca,

6 Cuando me acordaré de ti en mi lecho, Cuando meditaré de ti en las velas de la noche.

7 Porque has sido mi socorro; Y así en la sombra de tus alas me regocijaré.

8 Está mi alma apegada á ti: Tu diestra me ha sostenido.

9 Mas los que para destrucción buscaron mi alma, Caerán en los sitios bajos de la tierra.

10 Destruiránlos á filo de espada; Serán porción de las zorras.

11 Empero el rey se alegrará en Dios; Será alabado cualquiera que por él jura: Porque la boca de los que hablan mentira, será cerrada.

1 En salme av David, da han var i Juda ørken.

2 Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.

3 Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

4 For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.

5 Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

6 Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.

7 Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.

8 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.

9 Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.

10 Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.

11 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.

12 Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.