1 Und als Jethro, der Priester in Midian, Moses Schwiegervater, alles hörte, was Gott Mose und seinem Volk Israel getan, wie der HERR Israel aus Ägypten geführt hatte,
2 nahm Jethro, Moses Schwiegervater, die Zippora, das Weib Moses, die er zurückgesandt hatte,
3 und ihre zwei Söhne (der eine hieß Gersom; denn er sprach: Ich bin ein Fremdling in einem fremden Lande geworden;
4 und der andere Elieser; denn der Gott meines Vaters ist meine Hilfe gewesen und hat mich von dem Schwert des Pharao errettet)
5 und Jethro, Moses Schwiegervater, und seine Söhne und sein Weib kamen zu Mose in die Wüste, als er sich an dem Berge Gottes gelagert hatte.
6 Und er ließ Mose sagen: Ich, Jethro, dein Schwiegervater, bin zu dir gekommen und dein Weib und ihre beiden Söhne mit ihr.
7 Da ging Mose hinaus, seinem Schwiegervater entgegen, und bückte sich vor ihm und küßte ihn. Und als sie einander gegrüßt hatten, gingen sie in die Hütte.
8 Da erzählte Mose seinem Schwiegervater alles, was der HERR dem Pharao und den Ägyptern um Israels willen getan hatte, und alle Mühsal, die ihnen auf dem Wege begegnet war, und wie der HERR sie errettet hatte.
9 Jethro aber freute sich über alles Gute, das der HERR an Israel getan, und daß er sie von der Ägypter Hand errettet hatte.
10 Und Jethro sprach: Gelobt sei der HERR, der euch von der Hand der Ägypter und von der Hand des Pharao errettet hat, ja, der sein Volk von der Hand der Ägypter errettet hat!
11 Nun weiß ich, daß der HERR größer ist als alle Götter; denn eben mit dem, womit sie Hochmut getrieben, ist er über sie gekommen!
12 Und Jethro, Moses Schwiegervater, nahm Brandopfer und Schlachtopfer, Gott zu opfern. Da kamen Aaron und alle Ältesten von Israel, um mit Moses Schwiegervater vor Gott das Brot zu essen.
13 Am andern Morgen setzte sich Mose, das Volk zu richten; und das Volk stand um Mose her bis an den Abend.
14 Als aber Moses Schwiegervater alles sah, was er mit dem Volke tat, sprach er: Was machst du dir da für Umstände mit dem Volk? Warum sitzest du allein, und alles Volk steht um dich her vom Morgen bis zum Abend?
15 Mose antwortete seinem Schwiegervater: Das Volk kommt zu mir, Gott um Rat zu fragen.
16 Denn wenn sie eine Sache haben, kommen sie zu mir, daß ich entscheide, wer von beiden recht hat, und damit ich ihnen Gottes Ordnung und seine Gesetze kundtue.
17 Aber Moses Schwiegervater sprach zu ihm: Es ist nicht gut, was du tust!
18 Du wirst müde und kraftlos, zugleich du und das Volk, das bei dir ist; denn das Geschäft ist dir zu schwer, du kannst es allein nicht ausrichten.
19 So höre auf meine Stimme; ich will dir raten, und Gott wird mit dir sein. Tritt du für das Volk vor Gott
20 und erkläre ihnen die Ordnungen und Gesetze, daß du ihnen den Weg kundtuest, darauf sie zu wandeln haben, und die Werke, die sie tun sollen.
21 Sieh dich aber unter allem Volk nach wackern Männern um, die gottesfürchtig, wahrhaftig und dem Geize feind sind; die setze über sie zu Obern über tausend, über hundert, über fünfzig und über zehn,
22 daß sie das Volk allezeit richten; alle wichtigen Sachen aber sollen sie vor dich bringen, und alle geringen Sachen sollen sie selbst richten; so wird es dir leichter werden, wenn sie die Bürde mit dir tragen.
23 Wirst du das tun, und gebietet es dir Gott, so magst du bestehen; und dann kann auch all dieses Volk in Frieden an seinen Ort kommen.
24 Mose folgte der Stimme seines Schwiegervaters und tat alles, was er sagte.
25 Denn er erwählte wackere Männer aus ganz Israel und machte sie zu Häuptern über das Volk, zu Obern über tausend, über hundert, über fünfzig und über zehn,
26 damit sie das Volk allezeit richteten; schwere Sachen sollten sie vor Mose bringen, die kleinen Sachen aber selber richten.
27 Darauf ließ Mose seinen Schwiegervater ziehen, und er kehrte in sein Land zurück.
1 A ka rongo a Ietoro, te tohunga o Miriana, te hungawai o Mohi, ki nga mea katoa i meatia e te Atua ki a Mohi, ki a Iharaira hoki, ki tana iwi; ki a Ihowa ano hoki kua whakaputa mai i a Iharaira i Ihipa;
2 Katahi a Ietoro, hungawai o Mohi, ka tango i a Hipora, wahine a Mohi, i muri nei i tana tononga i a ia kia hoki,
3 Me ana tamariki tokorua, ko te ingoa o tetahi ko Kerehoma, i mea hoki ia, He manene ahau i te whenua ke:
4 Ko te ingoa hoki o tetahi ko Erietera; moku hoki a wahinetia mai e te Atua o toku papa, nana hoki ahau i whakaora i te hoari a Parao;
5 Na ka haere mai a Ietoro, te hungawai o Mohi, ratou ko ana tamariki, ko tana wahine, ki a Mohi, ki te koraha i noho ai ia, ki te maunga o te Atua:
6 A ka mea ki a Mohi, Ko ahau, ko Ietoro, ko tou hungawai, kua tae mai ki a koe, me tau wahine, ratou ko ana tama tokorua.
7 Na ka haere a Mohi ki te whakatau i tona hungawai, a ka tuohu, ka kihi hoki i a ia; a ka ui raua ki a raua ki te pai i tetahi, i tetahi; a haere ana raua ki te teneti.
8 Na ka korerotia e Mohi ki tona hungawai nga mea katoa i meatia e Ihowa ki a Parao ratou ko nga Ihipiana, mo Iharaira, me nga mate katoa hoki i pono ki a ratou i te ara, me ratou hoki kua whakaorangia nei e Ihowa.
9 Na ka hari a Ietoro mo nga mea pai katoa i meatia e Ihowa ki a Iharaira, mo ratou hoki i whakaorangia e ia i te ringa o nga Ihipiana.
10 A ka mea a Ietoro, Kia whakapaingia a Ihowa nana nei koutou i whakaora i te ringa o nga Ihipiana, i te ringa hoki o Parao; nana hoki te iwi nei i whakaora i raro i te ringa o nga Ihipiana.
11 Katahi ahau ka mohio he nui ake a Ihowa i nga atua katoa; ae ra, i te mea hoki ka whakapehapeha ratou, hira ake ana ano ia i a ratou.
12 Na ka tangohia e Ietoro, e te hungawai o Mohi tetahi tahunga tinana me etahi patunga tapu ma te Atua: a haere mai ana a Arona, me nga kaumatua katoa o Iharaira, ki te hungawai o Mohi, ki te kai taro ki te aroaro o te Atua.
13 A i te aonga ake o te ra ka noho a Mohi ki te whakawa i te iwi: a ka tu te iwi i te taha o Mohi no te ata a ahiahi noa.
14 A, no te kitenga o te hungawai o Mohi i nga mea katoa i mea ai ia ki te iwi, ka mea ia, He aha tenei mea e mea nei koe ki te iwi? he aha koe i noho ai ko koe anake, i tu ai hoki te iwi katoa i tou taha no te ata a tae noa ki te ahiahi?
15 A ka mea a Mohi ki tona hungawai, E haere mai ana hoki te iwi ki ahau, ki te rapu tikanga i te Atua:
16 Ka ai he mea ki a ratou, na ka haere mai ki ahau; a maku e whakarite te whakawa a tetahi ki tetahi; e whakaatu hoki nga tikanga a te Atua me ana ture.
17 Na ka mea te hungawai o Mohi ki a ia, Ehara tenei i te pai e mea nei koe.
18 Ka honia noatia iho koe, koutou tahi ko tenei iwi i a koe nei; he pehi rawa hoki tenei mea i a koe: e kore e taea e koe anake.
19 Na, whakarongo mai ki toku reo, maku koe e tohutohu: hei a koe te Atua, hei te aroaro o te Atua koe mo te iwi, a mau e kawe nga korero ki te Atua:
20 Mau ano ratou e whakaako ki nga tikanga, ki nga ture, e whakaatu hoki ki a ratou te huarahi e haere ai ratou, me nga mahi e mahi ai ratou.
21 Mau ano hoki e titiro i roto i te iwi katoa etahi tangata maia, e wehi ana i te Atua; hei te hunga pono, e kino ana ki te apo; ka waiho ai hei rangatira mo ratou, hei rangatira mo nga mano, hei rangatira mo nga rau, hei rangatira mo nga rima tek au, hei rangatira mo nga tekau:
22 A ma ratou te iwi e whakawa i nga wa katoa: a ko nga mea nunui katoa, me kawe mai ki a koe; ko nga mea nohinohi katoa ia, ma ratou e whakarite: penei ka mama koe, a ma koutou tahi te pikaunga.
23 Ki te mea koe i tenei mea, a ka ki mai te Atua ki a koe, katahi koe ka matatu ake, a ka haere marie tenei iwi katoa ki o ratou kainga.
24 A rongo tonu a Mohi ki te kupu a tona hungawai, a meatia katoatia iho e ia nga mea i korero ai ia.
25 A whiriwhiria ana e Mohi etahi tangata maia i roto i a Iharaira katoa, a waiho iho ratou e ia hei upoko mo te iwi, hei rangatira mo nga mano, hei rangatira mo nga rau, hei rangatira mo nga rima tekau, hei rangatira hoki mo nga tekau.
26 A na ratou te iwi i whakawa i nga wa katoa: ko te mea pakeke i kawea e ratou ki a Mohi; ko nga mea nohinohi katoa ia na ratou ano i whakarite.
27 Na ka tukua atu e Mohi tona hungawai; a haere ana ia ki tona whenua.