1 Paulus, Kristi Jesu fånge, och brodern Timoteus hälsa Filemon, vår älskade broder och medarbetare,

2 och Appfia, vår syster, och Arkippus, vår medkämpe, och den församling som kommer tillhopa i ditt hus.

3 Nåd vare med eder och frid ifrån Gud, vår Fader, och Herren Jesus Kristus.

4 Jag tackar min Gud alltid, när jag tänker på dig i mina böner,

5 ty jag har hört om den kärlek och den tro som du har till Herren Jesus, och som du bevisar mot alla de heliga.

6 Och min bön är att den tro du har gemensam med oss må visa sig verksam, i det att du fullt inser huru mycket gott vi hava i Kristus.

7 Ty jag har fått mycken glädje och hugnad av den kärlek varmed du, min broder, har vederkvickt de heligas hjärtan.

8 Därför, fastän jag med mycken frimodighet i Kristus kunde befalla dig att göra vad du nu bör göra,

9 beder jag dig dock hellre därom för kärlekens skull -- jag, sådan jag nu är, den gamle Paulus, han som därtill nu är en Kristi Jesu fånge;

10 ja, jag beder dig för min son, den som jag har fött i min fångenskap, för Onesimus,

11 som förut var ingalunda var dig till »till gagn», men som nu är både dig och mig till stort gagn.

12 Denne sänder jag här tillbaka till dig; och när jag så gör, är det såsom sände jag åstad mitt eget hjärta.

13 Jag hade väl själv velat behålla honom hos mig, så att han å dina vägnar kunde hava betjänat mig i den fångenskap som jag utstår för evangelii skull.

14 Men utan ditt samtycke ville jag intet göra, ty det goda du gjorde skulle ju icke ske såsom av tvång, utan göras av fri vilja.

15 När han för en liten tid blev skild från dig, skedde detta till äventyrs just för att du skulle få honom igen för alltid,

16 nu icke längre såsom en träl, utan såsom något vida mer än en träl: såsom en älskad broder. Detta är han redan för mig i högsta måtto; huru mycket mer då för dig, han, din broder både efter köttet och i Herren!

17 Om du alltså håller mig för din medbroder, så tag emot honom såsom du skulle taga emot mig själv.

18 Har han gjort dig någon orätt, eller är han dig något skyldig, så för upp det på min räkning.

19 Jag, Paulus, skriver här med egen hand: »Jag skall själv betala det.» Jag skulle också kunna säga: »För upp det på din räkning.» Ty du har ju en ännu större skuld till mig, nämligen -- dig själv.

20 Ja, min broder, måtte jag »få gagn» av dig i Herren! Vederkvick mitt hjärta i Kristus.

21 Det är därför att jag är viss om din lydaktighet som jag har skrivit detta till dig. Och jag vet att du kommer att göra ännu mer än jag begär.

22 Och så tillägger jag: bered dig på att giva mig härbärge. Jag hoppas nämligen att jag genom edra böner skall bliva skänkt åt eder.

23 Epafras, min medfånge i Kristus Jesus, hälsar dig;

24 så göra ock Markus, Aristarkus, Demas och Lukas, mina medarbetare.

25 Herrens, Jesu Kristi, nåd vare med eder ande. <b>nyttig, gagnelig</b>; på denna namnets betydelse hänsyftas också i v. 20.

1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,

2 og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:

3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

4 Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,

5 da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,

6 forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.

7 For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!

8 Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,

9 så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,

10 ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,

11 som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.

12 Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!

13 Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,

14 men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.

15 For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,

16 ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!

17 Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;

18 og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.

19 Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.

20 Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!

21 I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.

22 Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.

23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;

24 likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.

25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!