1 Och HERREN svarade Job ur stormvinden och sade:

2 Vem är du som stämplar vishet såsom mörker, i det att du talar så utan insikt?

3 Omgjorda nu såsom ej man dina länder; jag vill fråga dig, och du må giva mig besked.

4 Var var du, när jag lade jordens grund? Säg det, om du har ett så stort förstånd.

5 Vem har fastställt hennes mått -- du vet ju det? Och vem spände sitt mätsnöre ut över henne?

6 Var fingo hennes pelare sina fästen, och vem var det som lade hennes hörnsten,

7 medan morgonstjärnorna tillsammans jublade och alla Guds söner höjde glädjerop?

8 Och vem satte dörrar för havet, när det föddes och kom ut ur moderlivet,

9 när jag gav det moln till beklädnad och lät töcken bliva dess linda,

10 när jag åt det utstakade min gräns och satte bom och dörrar därför,

11 och sade: »Härintill skall du komma, men ej vidare, här skola dina stolta böljor lägga sig»?

12 Har du i din tid bjudit dagen att gry eller anvisat åt morgonrodnaden dess plats,

13 där den skulle fatta jorden i dess flikar, så att de ogudaktiga skakades bort därifrån?

14 Då ändrar den form såsom leran under signetet, och tingen stå fram såsom klädda i skrud;

15 då berövas de ogudaktiga sitt ljus, och den arm som lyftes för högt brytes sönder.

16 Har du stigit ned till havets källor och vandrat omkring på djupets botten?

17 Hava dödens portar avslöjat sig för dig, ja, såg du dödsskuggans portar?

18 Har du överskådat jordens vidder? Om du känner allt detta, så låt höra.

19 Vet du vägen dit varest ljuset bor, eller platsen där mörkret har sin boning,

20 så att du kan hämta dem ut till deras gräns och finna stigarna som leda till deras hus?

21 Visst kan du det, ty så tidigt blev du ju född, så stort är ju dina dagars antal!

22 Har du varit framme vid snöns förrådshus? Och haglets förrådshus, du såg väl dem

23 -- de förråd som jag har sparat till hemsökelsens tid, till stridens och drabbningens dag?

24 Vet du vägen dit varest ljuset delar sig, dit där stormen sprider sig ut över jorden?

25 Vem har åt regnflödet öppnat en ränna och banat en väg för tordönets stråle,

26 till att sända regn över länder där ingen bor, över öknar, där ingen människa finnes,

27 till att mätta ödsliga ödemarker och giva växt åt gräsets brodd?

28 Säg om regnet har någon fader, och vem han är, som födde daggens droppar?

29 Ur vilken moders liv är det isen gick fram, och vem är hon som födde himmelens rimfrost?

30 Se, vattnet tätnar och bliver likt sten, så ytan sluter sig samman över djupet.

31 Knyter du tillhopa Sjustjärnornas knippe? Och förmår du att lossa Orions band?

32 Är det du som, när tid är, för himmelstecknen fram, och som leder Björninnan med hennes ungar?

33 Ja, förstår du himmelens lagar, och ordnar du dess välde över jorden?

34 Kan du upphöja din röst till molnen och förmå vattenflöden att övertäcka dig?

35 Kan du sända ljungeldar åstad, så att de gå, så att de svara dig: »Ja vi äro redo»?

36 Vem har lagt vishet i de mörka molnen, och vem gav förstånd åt järtecknen i luften?

37 Vem håller med sin vishet räkning på skyarna? Och himmelens läglar, vem häller ut dem,

38 medan mullen smälter såsom malm och jordkokorna klibbas tillhopa?

1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?