1 För sångmästaren; en psalm; en sång av David.

2 Gud, dig lovar man i stillhet i Sion, och till dig får man infria löfte.

3 Du som hör bön, till dig kommer allt kött.

4 Mina missgärningar voro mig övermäktiga; men du förlåter våra överträdelser.

5 Säll är den som du utväljer och låter komma till dig, så att han får bo i dina gårdar. Må vi få mätta oss med det goda i ditt hus, det heliga i ditt tempel.

6 Med underbara gärningar bönhör du oss i rättfärdighet, du vår frälsnings Gud, du som är en tillflykt för alla jordens ändar och för havet i fjärran;

7 du som gör bergen fasta genom din kraft, ty du är omgjordad med makt;

8 du som stillar havens brus, deras böljors brus och folkens larm.

9 De som bo vid jordens ändar häpna för dina tecken; österland och västerland uppfyller du med jubel.

10 Du låter dig vårda om landet och giver det överflöd, rikedom i ymnigt mått; Guds källa har vatten till fyllest. Du bereder säd åt människorna, när du så bereder jorden.

11 Dess fåror vattnar du, du jämnar det som är upplöjt; med regnskurar uppmjukar du den, det som växer därpå välsignar du.

12 Du kröner året med ditt goda, och dina spår drypa av fetma.

13 Betesmarkerna i öknen drypa, och höjderna omgjorda sig med fröjd.

14 Ängarna hölja sig i hjordar, och dalarna betäckas med säd; man höjer jubelrop och sjunger.

1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

2 Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

3 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

4 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

5 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

6 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

7 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

8 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

9 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

10 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

11 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

12 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

14 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.