1 För sångmästaren; »Fördärva icke»; en psalm, en sång av Asaf.
2 Vi tacka dig, o Gud, vi tacka dig. Ditt namn är oss nära; man förtäljer dina under.
3 »Om jag än bidar min tid, så dömer jag dock rätt.
4 Om än jorden är i upplösning med alla som bo därpå, så håller dock jag dess pelare stadiga.» Sela.
5 Jag säger till de övermodiga: »Varen icke övermodiga», och till de ogudaktiga: »Upphöjen ej hornet.»
6 Ja, upphöjen icke så högt edert horn, talen ej så hårdnackat vad fräckt är.
7 Ty icke från öster eller väster, ej heller från bergsöknen kommer hjälpen;
8 nej, Gud är den som dömer; den ene ödmjukar han, den andre upphöjer han.
9 Ty en kalk är i HERRENS hand, den skummar av vin och är full av tillblandad dryck, och han skänker i därav; sannerligen, alla ogudaktiga på jorden måste dricka dess drägg i botten.
10 Men jag skall förkunna det evinnerligen, jag skall lovsjunga Jakobs Gud.
11 Och de ogudaktigas alla horn skall jag få hugga av; men den rättfärdiges horn skola varda upphöjda.
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; en salme av Asaf; en sang. / {* SLM 57, 1.}
2 Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.
3 For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.
4 Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.
5 Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!
6 Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!
7 For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken* - / {* nemlig: kommer vår frelse.}
8 nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.
9 For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.
10 Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
11 Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.