1 I taua wa ka tukua mai he pukapuka me tetahi hakari ki a Hetekia e Meroraka Pararana, tama a Pararana kingi o Papurona; i rongo hoki i te mate ia a kua ora.2 A koa tonu a Hetekia ki a ratou, whakakitea ana e ia ki a ratou te whare o ana mea papai, te hiriwa, te koura, nga kinaki kakara, te hinu pai, me te whare katoa o ana mea mo te whawhai, me nga mea katoa i rokohanga ki roto ki ona taonga; kahore t etahi mea o tona whare, o tona kingitanga katoa, i kore te whakakitea e Hetekia ki a ratou.3 Katahi a Ihaia poropiti ka haere ki a Kingi Hetekia, ka mea ki a ia, I pehea mai enei tangata? i haere mai hoki ratou i hea ki a koe? Ano ra ko Hetekia, I haere mai ratou ki ahau, i te whenua hoi, i Papurona.4 Ano ra ko tera, Ko ehea mea i kitea e ratou i roto i tou whare? Ka mea a Hetekia, Kua kitea e ratou nga mea katoa i toku whare. Kahore tetahi mea i roto i oku taonga i kore te whakakitea e ahau ki a ratou.5 Na ka mea a Ihaia ki a Hetekia, Whakarongo ki te kupu a Ihowa o nga mano.6 Nana, kei te haere mai nga ra e kawea ai ki Papurona nga mea katoa o tou whare, me nga mea kua rongoatia nei e ou matua a taea noatia tenei ra; e kore tetahi mea e mahue, e ai ta Ihowa.7 Ka tangohia ano e ratou etahi o au tama e puta mai i a koe, e whanau nei mau; a hei unaka ratou ki te whare o te kingi o Papurona.8 Ano ra ko Hetekia ki a Ihaia, Pai tonu te kupu a Ihowa i korerotia na e koe. I mea hoki ia, Ka mau hoki te rongo me te pono i oku ra.
1 På den tid sendte Merodak Baladan, Baladans sønn, kongen i Babel, brev og gaver til Esekias, da han hørte at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen.2 Esekias gledet sig over dem* og lot dem få se sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare olje og hele sitt våbenhus og alt det som fantes i hans skattkammere; det var ikke den ting Esekias ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike. / {* Babels konges sendebud.}3 Da kom profeten Esaias til kong Esekias og sa til ham: Hvad sa disse menn, og hvorfra kommer de til dig? Esekias svarte: De er kommet til mig fra et land langt borte, fra Babel.4 Og han sa: Hvad fikk de se i ditt hus? Esekias svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se; det var ikke den ting jeg ikke lot dem få se i mine skattkammer.5 Da sa Esaias til Esekias: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:6 Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli nogen ting tilbake, sier Herren.7 Og blandt dine sønner som skal utgå av dig, som du skal avle, skal det være nogen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass.8 Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Det skal jo være fred og trygghet i mine dager.