1 He waiata; he pikitanga. I karanga ahau ki a koe, e Ihowa, i roto i nga hohonu.2 E te Ariki, whakarongo mai ki toku reo: kia anga mai ou taringa ki toku reo inoi.3 Me i maharatia e koe nga kino, e Ihowa, ko wai, e te Ariki, e tu?4 Otira he muru hara tau, e wehingia ai koe.5 E tatari ana ahau ki a Ihowa; e tatari ana toku wairua: e tumanako ana hoki ahau ki tana kupu.6 Ko te taringa o toku wairua i te Ariki nui atu i to te hunga e whanga ana ki te ata; ae, i to te hunga e whanga ana ki te ata.7 E Iharaira, kia tumanako ki a Ihowa, kei a Ihowa hoki te mahi tohu, a kei a ia te hokonga nui.8 A mana a Iharaira e hoko i roto i ona he katoa.

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.